Kjernebiter

Fotolokalitet: Ekne, Levanger

 

 Kjernebiteren har etter hvert blitt en ny og overraskende opplevelse for mange, ettersom arten har hatt sterk økning i antall og utbredelse i de siste 15 år. I eldre fuglebøker er arten beskrevet som utbredt fåtallig rundt Oslofjorden. Fram til 1959 var det kun to sikre hekkefunn av arten med det karakteristiske kraftige nebbet.

      I dag hekker arten helt opp til å med Trøndelagsfylkene og mange har opplevd arten på fòringsbrettet om vinteren. Fra 1950 - tallet begynte arten å bre seg utover fra bestanden rundt Oslo-fjorden og dukket etter hvert opp uregelmessig både langs Sørlandet og helt opp til Sør-Trøndelag. Det har også i tidligere tider vært perioder hvor arten har blitt påtruffet mange steder i Sør - Norge.

      Det er også gjort spredte observasjoner i Nord-Norge, blant annet i Rana og Røst i Nordland og i Kautokeino i Finnmark !!! Det må regnes med at antall observasjoner i Nord-Norge vil øke i årene fremover.

      Årsaken til fremgangen for Kjernebiteren er sannsynligvis først og fremt pga et mildere klima. Men økt beplantninger av fruktbærende trær i tillegg til fòringsplasser  med solsikkefrø gjør det enklere å finne nok næring i vintersesongen.

      Kjernebiteren, er som navnet sier, en ekspert på å bite i stykker kjernen på bær for spise frøene. Selv harde kjerner som kastanje og kirsebær må gi tapt. Det sies at kjernebiteren har en kraft i nebbet som er større enn 50 kg`s trykk når den biter til av all sin makt.

Sangsvane

Fotolokalitet: Byavatnet, Ekne, Levanger

Nå har Sangsvanene  funnet veien til Byavatnet igjen. Vannet er for det meste islagt , men det er ei "råk" som er åpen hvor de holder til. I dag var det 6 voksenfugler og 2 ungfugler (2K) som beitet på vegetasjonen ute i vannet.  De er alltid på vakt og kommer noen for nære, svømmer de rolig over til den andre siden av "råka" hvor de føler seg trygge.

Praktærfugl

Fotolokalitet: Straumen, Inderøy

Etter mange turer på Inderøy ( Straumen) så fikk jeg i dag endelig se Praktærfuglen, som for øvrig er det eneste eksemplaret av arten i området. Den holder seg til sammen med Ærfuglene. Den er i følge ornitologer ca 20 år gammel og har dette området som overvintringssted. I Norden hekker Praktærfuglen kun på Svalbard og Grønland. (Aschehougs Fuglebok) men de største hekkeforekomstene er i Sibir.

Flaggspett

Fotolokalitet: Ekne , Levanger

Bildet er tatt ved fòringsplassen. Det blir bedre og bedre fotolys utover nå, ettersom dagene blir lengere og sola  kommer høyere på himmelen. I dag var det ikke så mye aktivitet ved fòringsplassen. Noen meiser var der,  men det var Flaggspetten som var den ivrigste.

Spettmeis

Fotolokalitet: Ekne, Levanger

 

Spettmeisen - 15cm - er kraftig, kortstjertet med stort hode og langt, spisst nebb. Den har blågrå overside og en tydelig svart øyenstripe. Spettmeisen er en utpreget løvskogsfugl som foretrekker grovstammet, gammel skog med høye trær. Den har en kraftig stemme og sees ofte høyt opp i trekronene. Spettmeisen sees også hyppig på stammene, der den på akrobatisk vis beveger seg nedover med hodet først. Ofte i sikksakk bevegelser for å unngå for hard belastning. Men den har kraftige  føtter med lange tær og klør. Den beveger seg derfor uten problemer loddrett ned stammen.

Spettmeisa er en utpreget standfugl og parene lever gjennom hele året i samme territorium. Som reir brukes ofte gamle spettehull eller fuglekasse. Inngangen mures igjen med leire til passe størrelse.  6-8 egg legges i midten av april og ruges av hunnen i 15-18 dager.  



 

 



Flaggspett

Fotolokalitet : Ekne, Levanger

Flaggspett

Fotolokalitet: Holmhaugen, Levanger.

Flaggspetten  presser konglen ned i en sprekk på treet, slik at den kan "hakke" ut frøene. En slik sprekk kalles for "smie" og er Flaggspettens verksted. På bakken under trærne,  hvor den har sine "smier", ser en ofte mengder med kongler som er helt eller delvis frie for frø.
På bildet er det en hunn-Flaggspett som ivrer etter å få ut de næringsrike frøene fra konglen som er omhyggelig plassert i "smia".