lørdag 3. februar 2018

Gråsisik

Fotolokalitet: Levanger


Gråsisiken- 13 cm- er en liten gråbrun fink med ganske liten stjert. Hannen er rosa på brystet, på overgumpen og er rød i pannen. Hunnen derimot, er rød bare i pannen, men kan ha en rosatone på brystet. Hannen mister fargen på brystet etter myting i august, men får igjen fargen i løpet av vinteren.
Gråsisiken hekker i den nordlige delen av Norden (Fennoskandia).
Reiret bygges lavt i en busk eller i et tre. 4-6 blåhvite, rødbrunflekkete egg legges i mai - juni. De ruges bare av hunnen, i 10-12 døgn.



fredag 2. februar 2018

Rødstrupe

Fotolokalitet: Levanger

 
Rødstrupen – 14 cm- er lett å kjenne på de store , rustrøde partiet på bryst, strupe, kinn og panne. Den er vanlig i all slags skog og arten kan sees opp til barskoggrensen i Sør-Norge. Den er fåtallig i Nord – Norge, spes. i Finnmark.
På hekkeplassen er den sky. Den sitter høyt i tretoppen når den synger, men holder seg for det meste på bakken eller nære den for å gjemme seg bort og er derfor vanskelig å oppdage.
Den er hovedsakelig en trekkfugl, men en del overvintrer langs kysten av Østfold og opp til Trøndelag.
Reiret plasseres gjerne på bakken og godt skjult. 5-6 gulhvite egg med fine brune flekker, legges i mai-juni og ruges av hunnen i ca14 dager
 
 
I boka "Fugler i Norge og Norden" står det:
" Ifølge kristuslegenden fikk rødstrupen sitt røde bryst av en dråpe blod som falt, da den gråbrune fuglen forbarmet seg over frelseren på korset og trakk ut en torn som hadde trengt dypt inn i pannen hans med nebbet"
 
 

onsdag 15. februar 2017

Kjernebiter

Fotolokalitet: Ekne, Levanger

 
 Kjernebiteren har etter hvert blitt en ny og overraskende opplevelse for mange, ettersom arten har hatt sterk økning i antall og utbredelse i de siste 15 år. I eldre fuglebøker er arten beskrevet som utbredt fåtallig rundt Oslofjorden. Fram til 1959 var det kun to sikre hekkefunn av arten med det karakteristiske kraftige nebbet.
      I dag hekker arten helt opp til å med Trøndelagsfylkene og mange har opplevd arten på fòringsbrettet om vinteren. Fra 1950 - tallet begynte arten å bre seg utover fra bestanden rundt Oslo-fjorden og dukket etter hvert opp uregelmessig både langs Sørlandet og helt opp til Sør-Trøndelag. Det har også i tidligere tider vært perioder hvor arten har blitt påtruffet mange steder i Sør - Norge.
      Det er også gjort spredte observasjoner i Nord-Norge, blant annet i Rana og Røst i Nordland og i Kautokeino i Finnmark !!! Det må regnes med at antall observasjoner i Nord-Norge vil øke i årene fremover.
      Årsaken til fremgangen for Kjernebiteren er sannsynligvis først og fremt pga et mildere klima. Men økt beplantninger av fruktbærende trær i tillegg til fòringsplasser  med solsikkefrø gjør det enklere å finne nok næring i vintersesongen.
      Kjernebiteren, er som navnet sier, en ekspert på å bite i stykker kjernen på bær for spise frøene. Selv harde kjerner som kastanje og kirsebær må gi tapt. Det sies at kjernebiteren har en kraft i nebbet som er større enn 50 kg`s trykk når den biter til av all sin makt.

lørdag 11. februar 2017

Sangsvane

Fotolokalitet: Byavatnet, Ekne, Levanger


Nå har Sangsvanene  funnet veien til Byavatnet igjen. Vannet er for det meste islagt , men det er ei "råk" som er åpen hvor de holder til. I dag var det 6 voksenfugler og 2 ungfugler (2K) som beitet på vegetasjonen ute i vannet.  De er alltid på vakt og kommer noen for nære, svømmer de rolig over til den andre siden av "råka" hvor de føler seg trygge.